Hvordan opptre “agilt” i møte med skjulte krefter? Lær av veivesenet på Island!

Å jobbe “agilt” handler om smidighet, tilpasningsdyktighet og menneskefokus*; et begrep som enda ikke var på moten i 2003, da jeg gjorde feltarbeid på Island, og så meg nødt til å avlegge et besøk hos veivesenet i Reykjavik. Jeg ble nemlig stadig mer nysgjerrig på et fenomen jeg ofte hørte historier om, nemlig at det rundt omkring på Island, i byer som på landet, fantes usynlige innbyggere; ikke bare i husene til den høyt utdannede, islandske befolkning, men også i stor grad i klipper og steiner rundt omkring i landet.

Så “naturromantisk”, tenker du kanskje nå, men virkeligheten er mer kompleks enn som så.

De skjulte folkene tilhører mange kategorier**, og det er i liten grad forbundet med nostalgi når de skjulte vesenene blir forbannet, og bokstavelig talt “stikker kjepper i hjulene” på gravemaskiner og bulldosere som er i full sving med å lage vei.

Det viste seg at dette faktisk hadde reelle konsekvenser for bygging og utbedring av veinettet, og det dukket stadig opp nye eksempler*** på at veier var blitt lagt utenom steiner eller klipper som var tilholdssted for huldufolk, både i Reykjavik og ute på landet, og en god del veier og steinformasjoner har navn som henspiller på alfer og dverger.

Jeg ble tatt vennlig imot hos veivesenet (vegagerdin) i Reykjavik, og her fikk jeg bekreftet at det var et dilemma for veivesenet når islendinger fra tid til annen meldte fra om at det bodde skjulte folk i en planlagt veitrase.  

Det var knyttet noen ambivalente følelser til å velge å gi etter for dette presset, forsto jeg på veivesenets representant, men det har allikevel i flere tilfeller påvirket resultatet med hensyn til hvordan veiene har blitt seende ut.

Noen ganger har man til og med valgt å kompromisse med sikkerhetshensyn, noe som forteller om kompleksiteten i slike saker. I dagens terminologi vil man kunne anerkjenne det islandske veivesenet for å være agile i sin respons på fenomenet.

To konkrete eksempler på slike manøvre, er en blind bakketopp som man ønsket å unngå, over Tröllaskard og Hegranes på Nord-Island, og en innsnevring til kun ett kjørefelt forbi en skole i Reykjavik, rundt en klippe som angivelig ikke lot seg sprenge vekk, da veien skulle bygges. Den informasjonsansvarlige i veivesenet, som jeg snakket med, sa at dette jo var et fornuftig fartsdempende tiltak utenfor en skole, og det kan man jo være enig i. Veien heter Alfholsvegar, som betyr noe slikt som alvehuleveien.

I en god del tilfeller har det oppstått reelle problemer når man skulle sprenge vekk en klippe for å legge ny vei. Det fortelles om slike erfaringer som at maskinene på uforklarlig vis har sluttet å virke, eller at klipper rett og slett ikke har latt seg sprenge vekk. Når slike hendelser inntreffer – etter at noen har meldt fra om at det finnes skjulte folk i disse klippene – kan det oppstå frykt blant arbeiderne.

“Når noen sier at til deg at det ikke er deg som blir skadet hvis du gjør noe mot alvenes vilje, men at det er familien din, eller barna dine, er det en grunn for folk til å nøle,” forklarte den informasjonsansvarlige i veivesenet.

Dette er et argument man kan forholde seg til, og en av forklaringene han ga meg på hvorfor man valgte å ta slike innspill på alvor, var blant annet at:

”På Island har man så god plass, at det å ta hensyn til slike holdninger hos folk er viktigere enn å legge seg ut med dem, i et så lite samfunn. Vi prøver å lytte til alle mennesker, og når noen kommer til oss og er bekymret over noe, så er det bare relasjonen til det offentlige vi ivaretar når vi lytter til hva de har å si. Vi latterliggjør det ikke, vi prøver bare å løse ting”.

Hvis vi skal analysere dette, og se etter noen forklaringsmodeller, kan vi jo si at det handler om motstand. Det kan dreie seg om motstand motivert av egeninteresse, eller som jeg vil komme tilbake til, motstand på vegne av noen dypere verdier for felleskapet. I første forklaringsmodell kan vi si at det konkrete veiprosjektet får noen direkte negative konsekvenser for interessenten som melder fra; det kan være i form av støy, eller at veiens beliggenhet er ufordelaktig plassert i forhold til interessentens eiendom. Derfor trekker interessenten den gamle narrativen om huldufolkets hevn opp av hatten, fordi det er hensiktsmessig for å ivareta personens egne interesser. Dette er for så vidt en legitim form for motstand.

Jeg har ikke empiri som understøtter en slik forklaringsmodell, men vi kan tenke oss at denne forklaringen kan være reell i noen sammenhenger.

Men kanskje handler det også om noe annet?

Narrativen om hvordan huldufolket, som lever i klipper og steiner i menneskenes nære naturomgivelser, som hjelper deg hvis du respekterer deres tilholdssteder, men som vender sin vrede mot deg hvis du utfordrer dem, for eksempel ved å klippe gresset rundt klipper og steiner som man vet er deres territorie, har i mange generasjoner hatt en regulerende effekt på i hvilken grad mennesker på Island har valgt å ta seg til rette i naturomgivelsene.

Uansett om det finnes skjulte folk i klippene eller ei, og om det er dem som stopper maskinene, eller det finnes mer ”naturlige” forklaringer, kan en slik levende narrativ etter min mening være svært så hensiktsmessig, sett i lys av at vill natur forsvinner i et høyt tempo i verden i dag.

Narrativen om huldufolkenes hevn OG støtte til folk som respekterer dem, er et godt eksempel på en holdning av ydmykhet for at vi mennesker deler naturen med mange andre vesener. En slik holdning til omgivelsene viser oss kanskje noen indre reguleringsmekanismer som kan hjelpe oss med å ivareta livsgrunnlaget vårt på lengre sikt?

Hvorfor har vi så store utfordringer med klimaet? Hvilke verdier styrer vi etter?

En agil tilnærming handler om hvordan man best kan forstå det miljøet man befinner seg i per dags dato; identifisere hvilke usikkerheter man kan støte på, og finne måter man kan tilpasse seg disse usikkerhetene på, imens arbeidet fortsetter*.

Veivesenet på Island demonstrerer sin evne til å jobbe agilt, når de manøvrerer fleksibelt i et landskap hvor det er ulike hensyn å ta.

Enten interessentene våre er synlige for øyet, eller er mer uhåndgripelige i sin fremtoning, kan vi kanskje lære noe av det islandske veivesenets holdning, i møte med sine interessenter? Kanskje det er slik interessenthåndtering som tjener våre felles interesser, på lengre sikt?

*https://www.flexify.no/blogg/agile-metoder

**Det finnes flere kategorier av skjulte folk, og jeg vil for enkelhets skyld bruke samlebetegnelsen ”Huldufolk” av ”huld” som betyr ”skjult”. Det er alver, dverger, “draugar”/spøkelser, følgeånder, m.flere.

***https://www.mbl.is/frettir/innlent/1999/10/15/grasteinn_fluttur_eftir_helgi/