Vi tyr til mange forklaringer for å blokkere våre kreative impulser…
«Jeg vil så gjerne være kreativ og skape noe, men hverdagen gir ikke plass og overskudd til det». «Det må bli perfekt på første forsøk, eller så kan jeg like godt la være». «Hva vil kollegaene mine tenke hvis jeg begynner å uttrykke meg litt friere, for ikke å snakke om hvordan sjefen min vil reagere?»
Vi har mange grunner til at vi ikke bare hopper i det, og skaper det vi ønsker å skape. Du trenger ikke etablere ditt eget galleri for å male litt innimellom, eller å si opp jobben for å dykke litt inn i dine lukkede rom, og åpne opp for ditt eget, unike uttrykk.
Kreativitet handler i bunn og grunn om å våge å leke, våge å teste ut noe; om å eksperimentere og ikke alltid holde seg på den sikre siden.
Vi forhindrer ofte vår egen kreative utfoldelse av frykt for hva andre vil tenke om oss…
Å være kreativ handler om å våge seg litt utenfor det kjente og trygge, for å kunne skape noe nytt.
For å gjøre det må visse elementer være på plass, og vi trenger noen spilleregler for å være skapende i plenum. Det handler om å være bevisste, slik at vi ikke – uten en gang å tenke over det – legger bånd på hverandres – vår egen og andres – kreativitet. Vi kan bevisstgjøre oss noen spilleregler som kan hemme og fremme kreativitet.
Vi kan gå praktisk til verks og jobbe med våre egne blokkeringer – opplevelser som har satt seg fast i oss, og som hindrer oss i å gjøre ting vi innerst inne har lyst til å gjøre; ting vi har sluttet med, fordi vi har smertefulle erfaringer som gjør at vi holder oss på den sikre siden. Vi beskytter oss selv ved å la være, for da opplever vi ikke dette på nytt.
Den gode nyheten er at ofte er disse blokkeringene basert på misforståelser – feiltolkninger – og allikevel begrenser vi oss selv.
Det kan vi gjøre noe med!